Digital Markedsføring,  Kunstig Intelligens

«Om 100 år vil robotene se på oss, slik vi nå ser på fossilene»

Hva betyr den kunstige intelligensen for oss, hvilke teknologier er på vei, og viktigst; hva med oss menneskers plass oppi det hele?

I filmen X-Machina (2015) møter vi naive Nathan som forelsker seg i Ava. Ava er en robot som er drevet av kunstig intelligens. Kjærlighetshistorien deres balanseres på frykt for det ukjente og en genuin, yrende nysgjerrighet for fremtiden. Hvem er Ava?  Er hun kun ett mønster av kunstig materie i et dataprogram? For Nathan er hun mye mer. Hun er nemlig utstyrt med vurderingsevne og språk. Det utvikler seg et spesielt bånd mellom dem.

Er det slik at maskinene har mulighet til å ta over det ansvaret vi mennesker har, dersom vi lykkes med å skape en intelligens som både er selvbevisst, selvstendig og i stand til å føle?

– Ikke enda, mener Morten Goodwin, førsteamanuens ved Universitetet i Agder som har forsket på Kunstig intelligens i over 15 år.

Før og nå

I 2018 skrev norske medier 10 ganger så mye om kunstig intelligens enn noen gang tidligere. Undersøkelser gjort av YouGov på vegne av Microsoft Norge viser at mennesker er redde for at den kunstig intelligensen (AI) skal ta fra oss jobbene i fremtiden.

Hva er kunstig intelligens?

Kunstig intelligens eller AI strekker seg helt tilbake til 1950-tallet da matematikeren Allan Turing presterte å knekke nazistenes koder under den 2. verdenskrig, og bygget et teoretisk grunnlag for de moderne datamaskinene vi ser i dag.

«En intelligent oppførsel i kunstig materie.»  

Morten Goodwin, førsteamanuens ved UiA


Professor Morten Goodwin sin korte definisjon av kunstig intelligens har et sentralt poeng og gjort definisjonen til en klassisk referanse når vi skal bevisstgjøre hva begrepet innebærer: «en intelligent oppførsel i kunstig materie.» Et nokså «ullent» begrep, men definisjonen understreker en type intelligens lik et mønster i et datasystem. Dette kan være maskiner, programmer eller systemer som kan lære og/eller gjøre noe smart.  Programmene benytter seg av algoritmer som vil forta vurderinger og avgjørelser for oss.

Litteraturen og undersøkelser legger stadig vekt på at denne kunstige intelligensen, også kalt maskinlæring, og har som hovedoppgave å «lærer opp» data til å løse problemstillinger og oppgaver som tidligere er blitt gjort av mennesker – det er algoritmer i datasettene som trekker frem relevant svar i undersøkelsene.  For å kunne få kunstig intelligens til å fungere må vi ha (1) data, (2) algoritmer (dataprogram) og (3) datakraft.

Forskjell på hjerne og algoritme

Eksempelet om Ava og Nathan tar for seg problemstillingen om fremtidens kunstige intelligens, og utviklingen av dataprogrammers evne til å ha meninger, samtaler og følelser. Kunstig intelligens styrer allerede mye av våre liv, men kanskje ikke i form av roboter.  Mennesker utvikler ny kunnskap hele tiden, en utvikling vi også ser i den voksende teknologibransjen. IT – eksperter har en våt drøm om at om noen år vil roboter og programmer gjøre opptil flere oppgaver som mennesker gjør i dag.

Under Kommuniaksjonsdagen i 2019 i regi av Kommunikasjonsforeningen Norge fortalte gjesteforeleser Morten Goodwin at en av hans prognoser er basert på over et halvt århundres undersøkelser; datamaskinen vil være like kraftig som en menneskehjerne ved nådde 2035. (Veimo, 2019) Det er kun et spørsmål om tid før roboter har menneskelige egenskaper som bevissthet og følelser.

AI er generelt fremdeles nokså dårlig på alt som har med samtaler og tekst.

Det er derimot viktig å understreke at per dags dato er dataprogrammene enkle, og derfor er den kunstige intelligensen mye enklere enn oss. AI er generelt fremdeles nokså dårlig på alt som har med samtaler og tekst. Kunstig intelligens, slik den er i dag, kan nemlig ikke mer enn én ting av gangen, fortalte Goodwin under konferansen.

Hvordan blir fremtiden?

3 tips å ta med inn i en intelligent fremtid:

Vi mennesker er forferdelig dårlige til å skjønne hva vi ikke skjønner. Alt virker nokså «lett» og ofte burde vi sette spørsmålstegn rundt vårt eget kompetansefelt. Dette vet allerede den kunstige intelligensen og algoritmene. Her er 3 tips til deg som ønsker å vite mer:

  1. Ta vare på dine data – bli datadonor!
    Enten du er en bedrift eller privatperson – ta vare på dine data. Vi har et sterkt personvern i 2020. Dine datavaner kan brukes til forskning og utvikling av teknologien. Ofte har vi data av god kvalitet som kan sørge for at den utviklingen av kunstig intelligens som vi allerede ser kan bli enda bedre.
  2. Test med enkle algoritmer – få kompetanse!
    Bli med på utviklingen! Flere IT- bedrifter lærer deg enkle IK- verktøy, dersom du ønsker å bli god. Intelligensen finner mønster i data, og du kan teste ut flere algoritmer for å kunne predikere noe du lurer på. Du skaffer erfaring og «mater» nysgjerrigheten, samtidig!
  3. Ikke ha skyhøye ambisjoner!
    Hold hodet kaldt og fingrene i vannet, sier Goodwin. Kunstig intelligens finner mønster i data, robotene som lages nå er ikke optimale og disse vil ikke ta fra oss jobbene med det første. Se heller på utviklingen som et nyttig verktøy som løser våre behov. Teknologien kommer -og vi vil trenge hjelp til nyttig fremstilling av

    Denne uka kom Digitaliseringsminister Nikolai Astrup med ønske om å tilby det norske folk gratis kurs i kunstig intelligens. NTNU gjør kurset tilgjengelig på norsk. Les mer!

Ønsker du å vite mer?  

Mange Videoer på YouTube forklarer dette fenomenet på en god og illustrerende måte.

//Herman Ellegård

5 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *